mandag 29. april 2019

Universitetsstriden – en varslet katastrofe

Leserinnlegg i Trønder-Avisa 29/4 2019

Reaksjonene er kraftige i Nord-Trøndelag etter at rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitetet har foreslått å legge ned flere studiesteder for å spare penger. Pengene skal i stedet brukes på mer forskning og bedre kvalitet i undervisninga, heter det. Reaksjonene er om mulig enda kraftigere i Nordland. Ordet katastrofe er allerede tatt i bruk.

Jeg kan ikke forstå annet enn at dette i tilfelle må være en lenge varslet katastrofe. Folk som har bedre innsikt i dette enn meg, har advart mot nettopp denne situasjonen; at dersom man skal oppgradere fra Høgskole til Universitet så vil det koste penger, hvis ikke må det gå ut over strukturen, m.a.o. antall studiesteder/avdelinger (eller campus, som det nå heter om man skal være tilstrekkelig internasjonalt orientert).

Protestene strekker seg tilsynelatende over hele det politiske spekteret, noe som er ganske interessant. For sjøl om det framstår som temmelig uklart hvem som har drevet fram ideen om de nye desentraliserte (?) universitetene, så er det klart at det ligger politiske beslutninger bak. For Nord universitet sin del skjedde det ved Kongelig resolusjon i 2015, altså ei regjeringsbeslutning (i dette tilfellet Regjeringa Solberg).

I lys av dette er det klart at rektor ved det nye Nord universitet bare leverer på sitt samfunnsoppdrag når hun insisterer på å utdanne forskere og kandidater av høy kvalitet, slik også det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen (NOKUT) krever. Det er klart at dette kravet vil måtte være høyere enn om det fortsatt hadde vært snakk om en høgskole.

Spørsmålet blir derfor; trenger vi et universitet i Nord-Trøndelag. Etter min mening, nei. Det vi trenger er utdanningsinstitusjoner som er i stand til å levere utdanning etter de kravene det offentlige og næringslivet i regionen har behov for, det vil si fagfolk med god yrkesutdanning, omtrent slik høgskolene leverte før «katastrofen» inntraff.

I et lite land som Norge med fem millioner innbyggere kan vi ikke legge lista så høgt at vi skal ha universitet «rundt hver sving». Vi burde klart oss meget godt med de fem-seks universitetene vi har hatt inntil nylig, med NTNU som det nærmeste for vårt vedkommende. Det ligger til alt overmål i det som nå må kalles vårt eget fylke.

Situasjonen ved våre universiteter er dessuten slik at lista legges så høgt at vi må ta inn forskere og studenter fra utlandet for å fylle kompetansekravene. I øyeblikket er hver fjerde forsker ved norske universitet utenlandske statsborgere. Ved NTNU er det så mange som hver tredje. En av tre doktorgradsstipendiater er også utenlandske. Samtidig vet vi at en større og større del av undervisninga ved universitetene foregår på engelsk. Til og med på Campus (?) Steinkjer foregår nå undervisninga ved helt vanlige fagutdanninger helt og holdent på engelsk.

Hvorfor det må være slik fatter ikke jeg, men det er rimelig å anta at det har en sammenheng med at mange elever og lærere ikke behersker norsk, og at mye av pensumlitteraturen heller ikke foreligger på norsk. At dette i sin tur er med å disfavorisere norske elever, hvis fremste fortrinn egentlig skulle være nettopp språket, trenger en ikke spekulere på. Spørsmålet det hele koker ned til blir da; skal vi utdanne flere forskere, doktorer og professorer, delvis fra utlandet, eller trenger vi flere sjukepleiere, lærere og fagarbeidere. Er det den første kategorien vi trenger flere av er svaret; kjør på med større bevilgninger. Er det den andre, må svaret bli; rykk fram til start og gå tilbake til den gamle høgskolestrukturen.

lørdag 22. desember 2018

Uetisk EØS-argumentasjon

Leserinnlegg i Namdalsvisa - desember 2018

Namdalsavisas redaktør – som jeg må gå ut fra er den som skriver avisas ledere – er igjen frampå med sin aldri hvilende EU/EØS-iver. Denne gangen bruker han Sylvi Listhaug som kronargument for ikke å røre EØS-avtalen, antagelig i en forhåpning om at noen av de namdalingene som ikke liker EØS-avtalen kanskje heller ikke liker Listhaug. Dermed må de forstå at de i alle fall ikke må gjøre som hun ønsker; å reforhandle EØS-avtalen. 

Jeg har stilt spørsmålet før fra denne plassen og kan gjerne gjenta det; Hva er det NA-redaktøren er redd for? At vi namdalinger skal tenke sjøl? At vi kanskje skal få en bedre EØS-avtale enn den vi allerede har? Hvorfor denne panegyriske hyllesten til EU/EØS og de stadige forsøkene på å banke inn i oss at vi ikke må røre EØS-avalen?

Redaktøren er sjølsagt klar over at svært mange, både i Namdalen og ellers i landet, er sterkt tvilende til EØS-avtalen slik den fungerer. For ikke å snakke om holdninga til EU. Jeg synes derfor det rett og slett er en hån mot leserne når redaktøren gjennom sine ledere opptrer slik han gjør. Å mene noe om, og til og med argumentere for både EU og EØS er sjølsagt greit, men å bruke lederen som en talerstol til hele tida å framsette mer og mindre udokumenterte påstander om EU og EØS sine fortreffeligheter, stikk i strid med hva som er grunnholdninga blant leserne, er etter min mening uetisk.

Så hva kan jeg som leser gjøre med det? Jo, ta i bruk det eneste virkemidlet leseren egentlig har og som redaktøren kanskje forstår; å si opp abonnementet. Det er hermed gjort.

PS: Dersom NA-redaktøren en gang skulle komme til sans og samling og innta en mer nøktern holdning til EU/EØS, vil jeg sette pris på å bli gjort oppmerksom på det, slik at jeg kanskje kan vurdere å gjenoppta abonnementet.   

Dag Hallvard Ystgaard

onsdag 5. desember 2018

Meningsbæring satt på hodet

Brev til Nationen - desember 2018                                       

Hei

Jeg fikk nylig ei hyggelig melding fra Nationen om at jeg i tre uker framover skal få avisa tilsendt gratis og uforpliktende. Jeg er blant de som fortsatt synes det er best med avis på papir og såg fram til å se hva Nationen har å by på for tida.

Det første nummeret jeg fikk tilsendt fikk meg imidlertid på andre tanker. Her står det at avisa har lansert debattarenaen "motkultur" med ti nye "meningsbærere" fra hele landet, som en slags motmakt mot maktkonsentrasjon, blant annet i hovedstaden.  Alt vel så langt. Jeg liker debatt. Men så ser jeg at en av meningsbærerne bokstavelig talt bærer sin mening på hodet, i form av en hijab!  Det er ikke greit for meg.

Det signaliserer slik jeg ser det at denne personen henter sine meninger fra et helt annet sted enn inni sitt eget hode, fra noen som befinner seg helt utenom både samfunnet og den virkeligheten vi alle befinner oss i, enten det nå er på landet eller i byen. En slik person kan jeg ikke ha tillit til.

Så kan du si at det er bedre at vi får vite hvor vedkommende henter sine ideer fra enn at vi ikke får vite det? Nei, det er ikke det. For samtidig som vi får servert tanker og meninger som vi ikke helt vet hvor kommer fra, så vet vi helt sikkert at målet er å påvirke, påvirke oss som lesere til å tro på noe som er debatten og meningsbæringen uvedkommende.

Misjonering kalles slik virksomhet på norsk, enten den nå foregår med ord eller med annen type kommunikasjon. Dette er noe vi til nå har vært forskånet for i det norske ordskiftet og som Nationen etter min mening  burde holde seg for god til å bidra til på redaksjonell plass.

En slik meningsbæring ønsker jeg ikke å bli utsatt for og må derfor be om at Nationen stopper abonnementet, om det er aldri så mye gratis og uforpliktende.

mvh

Dag Hallvard Ystgaard
7900 Rørvik

fredag 4. mai 2018

Omskjæring eller religionsfrihet?

Innlegg i Adressavisa 2/5 2018


Forrige fredags gjestekommentar - "SV forbyr jødisk liv" - er et eksempel på hva en kan forvente å finne i et leserinnlegg, men ikke i en kommentar. Her har forfatteren tydeligvis en agenda, men mangler saklig argumentasjon.

Det er vedtaket i SVs landsstyre nylig om å forby omskjæring av guttebarn som har falt Adressas kommentator tungt for brystet. Så tungt at han titulerer seg som "Tidligere SV-politiker".
Her sauser kommentatoren omskjæring av guttebarn og slakting av reinsdyr sammen med religionsfrihet og minoriteters rett til å utøve sin kultur. Forstår jeg han rett mener han i fullt alvor at "venstresida" ved å forby omskjæring "tillater at staten begår overgrep mot både enkeltindivider og sårbare minoriteter". Ja, atpåtil at "humanismen forlater sosialismen"!

Det er da jeg må spørre; finnes det noe mer inhumant enn å skjære i små barn? Er det ikke snart på tide at de som holder seg med slikt som religion innser at det er religionen det er noe feil med og ikke barna?

Å komme på kant med "sitt" parti kan ha så mange årsaker og kan skje både politikere og velgere. Men å misbruke kommentatorrollen til å framføre usakligheter, virker ikke særlig tillitskapende for oss som lesere.

tirsdag 11. juli 2017

Felix har to pappaer?

Innlegg sendt til info@nrk.no

For en “gammel” journalist, som - i likhet med mange andre - har NRK som hovedinformasjonskilde, var det en nedtur å høre NRK Ekko 10/7 der innslaget “Felix har to pappaer” serveres, uten i det hele tatt å problematisere det faktum at Felix må vokse opp uten kjennskap til halvparten av sitt biologiske opphav, nemlig en mor/mamma. Tvert imot går det fram at mor-/mammarollen konsekvent blir omgått ved å ta i bruk begrepet “eggdonor”. Om hennes identitet i det hele tatt er kjent, går ikke fram av reportasjen. For skikkelig å skape forvirring i lille Felix sitt hode blir de to mennene i parforholdet omtalt som “far” og “pappa”. Vi får bare håpe Felix etter hvert finner ut av hvem som er “sæddonor”.

Jeg skal ikke påstå at det var bedre før, men jeg synes det litt for ofte - også i NRK - hoppes for lett over opplysningsrollen, der viktige og klargjørende fakta utelates, kanskje til fordel for det kjappe og enkle. Ofte føler jeg at jeg blir sittende igjen med flere spørsmål enn svar etter en reportasje. Det er slikt som svekker tilliten til NRK, og det synes jeg jo er dumt. Det er greit nok at Ekko vil presentere to menn som bor sammen og som vil ha barn. Det vet vi skjer. Men det må ikke presenteres utelukkende som en solskinnshistorie. Det er en tredje person med i bildet her, en som er viktigere enn alle de andre, men som ikke kan uttale seg. Det vet vi også, og det kan aldri forties.

onsdag 18. januar 2017

Smart strøm - smart for hvem?

Leserinnlegg i Trønderavisa 18/1 2017

Vi har hørt om det ei stund. Faktisk i noen år. Men det er først nå alvoret begynner å sige inn; I mars starter utskiftinga av strømmålere her i fylket. Alle sammen! I løpet av neste år skal abonnenter over hele landet være forsynt med såkalt smarte strømmålere. Det blir framstilt som en gladsak. For nettselskapene er det kanskje det, men neppe for forbrukerne.

Smarte strømmålere, eller AMS (Avanserte måle- og styringssystemer), er strømmålere som kan sende og motta detaljerte data om ditt strømforbruk.
- Nå kan du som forbruker få bedre informasjon og dermed bedre styring med strømforbruket. Du kan legge strømforbruket til tider på døgnet når det er mindre forbruk og dermed rimeligere strøm, er budskapet fra nettselskapene.

Undrer meg på hva brannvesenet sier til at halve Norge kjører i gang vaskemaskin og tørketrommel midt på natta. Og er det meninga at vi skal utsette middagen til sein kveldstid og natt fordi forbruket da er minst? Og hva sier datatilsyn og beredskapstilsyn til at vi overlater kontrollen med strømforsyninga helt og holdent til et kraftselskap, som like gjerne kan være kontrollert av utenlandske aktører? Snart vil de ha full oversikt over hva du har i kjøleskap og barskap, og kanskje også hva du driver med på soverommet? Og alt som styres av data kan som kjent "hakkes". Du trenger ikke lenger bruke tang for å kutte strømmen!
Nå er det Stortinget som har bestemt dette, antagelig for å vise handlekraft i forbindelse med den såkalte kraftkrisa for noen år sia. Ja, det var da bergenserne måtte slå av varmekablene i oppkjørselen! Slik sett er ikke nettselskapene å bebreide. Men jeg synes politikere og media er i overkant naive når de framstiller dette som et gode for forbrukerne.

Å spare strøm er jo et edelt mål, og det bør alle gjøre, men dette dreier seg først og fremst om at nettselskapene og kraftleverandørene kan styre ditt strømforbruk, slik at de kan tjene mest mulig penger. Atpåtil får de deg til å betale for moroa. Og du kan ikke si nei, takk!
Samtidig ser vi at de samme selskapene er på banen for å advare mot dyrere strøm, fordi vannstanden i magasinene er låg og kullprisen i Tyskland er høg! Hva hjelper det om vi sparer aldri så mye strøm når kraftselskapene allerede har solgt vannet til tyskerne - med god fortjeneste, vil jeg anta?


Dag Hallvard Ystgaard

torsdag 15. desember 2016

Bondefanget i "Trønderhovedstaden"

Innlegg i Trønderavisa og Adressa 15/12 2016

Jeg har nå betalt kr 750 i gebyr til Trondheim parkering for manglende betaling av piggdekkavgift etter et besøk i byen den 4. desember.
Jeg skal innrømme at jeg - antagelig gjennom radioen - har hørt antydninger om en gjeninnføring av piggdekkavgift i Trondheim. Sjøl om jeg om et års tid blir en del av Stor-Trøndelag, så bor jeg 350 km unna - på Vikna - og har ikke akkurat trafikkforholdene "Trønderhovedstaden"  i tankene til daglig.

Men så ble det likevel en tur til byen og jeg fant en ledig plass i Fjordgata. Fra jeg kom inn i byen kvelden før og til jeg forlot bilen, registrerte jeg ikke et eneste hint om piggdekkavgift.
Det er mulig jeg er en uoppmerksom bilfører, men etter å ha kjørt tilnærmet feilfritt i over 50 år, mener jeg å være i stand til å få med meg det meste som er av betydning for bilkjøringa. Akkurat dette fikk jeg ikke med meg. Derfor kom gul-lappen på ruta som en lite hyggelig overraskelse.
Nå har jeg i ettertid hørt at det skal være et skilt med automat ved innkjøringa til byen nordfra, og sikkert også sørfra. Jeg har også hørt at det skal være en app som kan brukes til formålet, for de som har tilgang til slikt.

Jeg kan ikke påberope meg hederstittelen bonde. Likevel er det min påstand at Trondheim kommune driver bondefanging med sin måte å kreve inn piggdekkavgift og -gebyr på.
Det burde være en enkel sak å gjøre både bønder og andre utenbysboende oppmerksom på at det må betales avgift, for eksempel med et lite hint på parkeringsautomatene, der det også burde være mulig å betale. Det er jo tydeligvis parkeringsetaten som driver inn disse pengene uansett?!

Dag Hallvard Ystgaard

(Liksombonde på byen)

Lenke til Adressa