Det står om ytringsfriheten

Leserinnlegg sendt til ukeavisa "Dag og tid". Ikke tatt inn.

Etter det tragiske dødsfallet til den svenske kunstneren, kunstkritikeren og ytringsfrihetsforkjemperen Lars Vilks, ser jeg at mange norske medier omtaler han som «kontroversiell» og «omstridt», og da med henvisning til de såkalte Muhammed-karikaturene. Da må jeg spørre; når ble ytringsfrihet kontroversielt i Norge?

Her er mediene på en farlig veg. Sjøl om det både i Norge og Sverige er krefter som åpenbart misliker at noen benytter seg av sin og vår alles ytringsfrihet, blant annet til kritikk av religion, er det et tankekors at journalister tar i bruk ord som åpenbart er egna til å tåkelegge hva det egentlig står om. At noen misliker Vilks kunst betyr vel ikke at han dermed også er kontroversiell? I Norge eller i Sverige?

Lars Vilks betalte en høy pris for å benytte seg av sin ytringsfrihet. I 15 år levde han med «en pris» på sitt hode, nærmere bestemt 100.000 dollar. Og mange var villig til å innkassere prisen. Til tross for massiv politibeskyttelse gikk det likevel galt. I disse dager svulmer våre hjerter over når «vi» gir fredsprisen til to journalister, nettopp for deres kamp for ytringsfrihet. I Russland og Filippinene, ja, men hva med Norge? Kan vi slå oss på brystet og ta ytringsfriheten for gitt?

I det nylig framlagte statsbudsjettet ligger det an til at ett av de få dedikerte mediene i Norge for menneskeretter og religionskritikk, Human Rights Service, skal bringes til taushet ved å bli strøket fra budsjettet. Fordi noen ikke liker, eller kan bli støtt av, det de skriver? På Ås har den amerikanske rektoren ved NMBU (tidligere Landbrukshøgskolen) foreslått å gi forsker Cesilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet munnkurv for hennes høyst betimelige påpekninger om det store innslaget av utenlandske forskere og studenter ved norske universitet og høgskoler. Fra Porsgrunn hører vi om en ordfører, til og med fra Ap, som synes det er en god ide at de som ønsker å benytte ytringsfriheten i hans by, må betale for at politiet skal beskytte de mot å bli møtt med vold. I Stavanger blir Klimarealistene møtt med fordømming og forsøk på utfrysing fra universitetsledelse og akademia fordi de tillater seg å komme med motforestillinger mot rådende oppfatninger omkring årsaken til klimaendringene. Og i Trondheim har ledelsen ved universitetet (NTNU) avsatt, eller i alle fall ønsket å avsette, en av sine ansatte fordi han har kommet med "avvikende" synspunkt om bakgrunnen for det tragiske drapet på to afghanske ungdommer i byen for et par år sia.        

Ytringsfrihet er noe vi må kjempe for hele tida, hvis ikke blir den tatt fra oss, bit for bit. Noen få våger å ta kampen, også i Norge. De fleste gjør som meg, og holder kjeft, eller de bruker ord som kontroversiell om de som står opp for ytringsfriheten. Det er ikke noe som heter «ytringsfrihet light» eller «ytringsfrihet med forbehold». Enten har du det eller så har du det ikke. Nå gjelder det å holde tunga beint og penna kvass om ytringsfriheten ikke skal gå tapt.