Stas med fly?

(Leserinnlegg i Namdalsavisa)

Blant de mange ting jeg ikke forstår her i verden er dette; hvorfor er det sånn stas at flytrafikken øker?

Ok; jeg forstår at det kan være stas å fly. Særlig de første gangene. Men du blir fort lei av venting på flyplasser, kansellerte fly, trange flyseter og av å bli herset med i sikkerhetskontrollen. Likevel er det av og til ”kjekt” å fly. Mange gjør det. Og ja, jeg må innrømme at også jeg innimellom ”har syndet”.

Denne uka kunne NA - nok en gang - presentere fornøyde lufthavnsjefer ved flyplassene i Namsos og Rørvik som gledet seg over økt trafikk på ”sine” flyplasser. I fjor reiste 27.418 passasjerer til og fra Rørvik og 25.684 til og fra Namsos, får vi vite. Trafikkveksten til og fra Namsos i august var på over 25 prosent! Nå håper lufthavnssjefen i Namsos å passere 30.000 reisende i løpet av året, samtidig som han ønsker seg flere flyavganger! 

Jeg skjønner at det kan være en viss tilfredsstillelse i å se at det en er satt til å administrere blir verdsatt og brukt og tilsynelatende dekker et behov. Og økt trafikk er utvilsomt et godt mål for økt omsetning, som man ellers tilstreber i næringslivet.

Men å drive flyplass er ikke det samme som å produsere lefse eller ”to-tomm fir”. Det er et samfunnsoppdrag som ikke nødvendigvis skal måles i kroner eller hoder. Derfor skulle jeg ønske at flyplassjefene - og sjølsagt også passasjerene - kunne tenke litt mer på hva økt flytrafikk i virkeligheten betyr; nemlig økt belastning på miljøet og en raskere veg mot bunnen av den siste tomme oljebrønnen - kanskje et sted under Nordpolen?

Heldigvis er det bare to til tre prosent av hele verdens befolkning som bruker fly. En kan lure på hvordan de resterende 97 - 98 prosentene klarer seg, men de er tydeligvis ikke nordmenn. Hver nordmann derimot, flyr gjennomsnittlig mellom to og tre turer i året. Det er vanvittig mye mer enn i land vi ellers sammenligner oss med. I Australia, Skottland og Irland flyr hver innbygger bare en gang hvert tiende år. Bare litt mer i Danmark og Tyskland. Over 48 millioner passasjerer reiste til og fra norske lufthavner i 2011.

Årsaken til at vi flyr så mye mer en andre kan sikkert forklares med geografi og klima og mange andre ting. Men det rette svaret er nok at vi har så ufattelig mye penger at vi kan fly så mye vi vil. Særlig hvis vi kan få firmaet til å betale. Da blir det jo til og med gratis! Men det er ikke gratis for miljøet! Og vi vet jo alle at det går ”ad undas” med CO2-utslippene!

Så, derfor kjære lufthavnsjefer i Namsos og Rørvik og alle andres steder; Neste gang dere blir konfrontert med tall som viser stigende trafikk - sannsynligvis allerede i begynnelsen av oktober - så skal dere ikke svare; - Dette er gledelig, dette er fantastisk! Nå håper vi dette fortsetter slik at vi kan bygge ut flyplassen og få flere ruter!

Nei, deres svar skal være; - Dette var ikke noe særlig. Nå oppfordrer vi de reisende til å tenke seg godt om før de bestiller neste tur; Er nå denne turen egentlig nødvendig? Kan dere ikke bruke pengene til noe mer fornuftig? Så slipper vi kanskje å utvide rutetilbudet og bygge ut flyplassen!

Eller noe i den dur…

Gro og Anja er sant?

(Leserinnlegg i Namdalsavisa)

Gro Hammerseng venter barn med kjæresten Anja Edin! Denne sensasjonelle opplysningen kom fram i en artikkel i Dagbladet nylig. Ikke rart det ble stort oppslag over fire sider!

Men sensasjonen - den oppsiktsvekkende nyheten om at en kvinne er blitt befruktet av en kvinne, slik en må oppfatte det - ble totalt oversett. I stedet ble det en fire siders fortelling om en kvinne som skal føde et barn. Med andre ord; lite nytt under solen.

Da kan en lure; fikk journalisten sparken for å ha gått glipp av poenget? Jeg mener; noen ganger blir vi journalister så opphengt i vinklingen og ”storyen” at vi går glipp av viktig informasjon.

Neppe! Hele poenget med å lage en artikkel om Gro Hammersengs graviditet, og å ”stå fram” som gravid (til tross for eget utsagn om at hun ikke ønsker publisitet), var vel det faktum at hun har en kvinnelig partner. Men derfra til å påstå at Hammerseng ”venter barn med Anja Edin” er et drøyt stykke. Det er bare ikke mulig!

Jeg skjønner at Hammerseng ønsker seg barn. Jeg skjønner også at hun ønsker å dele nyheten om det nært forestående med andre (så vidt jeg vet har det allerede skjedd - gratulerer!). Jeg skjønner til og med at hun kan ønske at det er mulig å få barn med sin kjæreste, sjøl om denne altså er en kvinne.

For meg er det totalt uinteressant om partneren er en mann eller en kvinne, men jeg synes virkelighetsbeskrivelsen blir vel fjern når et så anerkjent faktum som at det (enn så lenge?) må både en mann og en kvinne til for å lage et barn, blir forsøkt underslått. Og er det helt uproblematisk at et barn - tilsynelatende - blir satt til verden uten en tilstedeværende (og kjent) far?

Kanskje er min uro ubegrunnet. Kanskje er det bare slik at dagligdagse og uinteressante historier om kjente personer - som kanskje til og med er verdensmester - selger godt! Så godt at det ikke er verd å bry leseren med etiske problemstillinger som; hvem er vi og hvor kommer vi fra?

Jeg håper, men jeg er usikker. Veldig usikker!