mandag 15. november 2021

Det står om ytringsfriheten

Leserinnlegg sendt til ukeavisa "Dag og tid". Ikke brukt.

Etter det tragiske dødsfallet til den svenske kunstneren, kunstkritikeren og ytringsfrihetsforkjemperen Lars Vilks, ser jeg at mange norske medier omtaler han som «kontroversiell» og «omstridt», og da med henvisning til de såkalte Muhammed-karikaturene. Da må jeg spørre; når ble ytringsfrihet kontroversielt i Norge?

Her er mediene på en farlig veg. Sjøl om det både i Norge og Sverige er krefter som åpenbart misliker at noen benytter seg av sin og vår alles ytringsfrihet, blant annet til kritikk av religion, er det et tankekors at journalister tar i bruk ord som åpenbart er egna til å tåkelegge hva det egentlig står om. At noen misliker Vilks kunst betyr vel ikke at han dermed også er kontroversiell? I Norge eller i Sverige?

Lars Vilks betalte en høy pris for å benytte seg av sin ytringsfrihet. I 15 år levde han med «en pris» på sitt hode, nærmere bestemt 100.000 dollar. Og mange var villig til å innkassere prisen. Til tross for massiv politibeskyttelse gikk det likevel galt. I disse dager svulmer våre hjerter over når «vi» gir fredsprisen til to journalister, nettopp for deres kamp for ytringsfrihet. I Russland og Filippinene, ja, men hva med Norge? Kan vi slå oss på brystet og ta ytringsfriheten for gitt?

I det nylig framlagte statsbudsjettet ligger det an til at ett av de få dedikerte mediene i Norge for menneskeretter og religionskritikk, Human Rights Service, skal bringes til taushet ved å bli strøket fra budsjettet. Fordi noen ikke liker, eller kan bli støtt av, det de skriver? På Ås har den amerikanske rektoren ved NMBU (tidligere Landbrukshøgskolen) foreslått å gi forsker Cesilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet munnkurv for hennes høyst betimelige påpekninger om det store innslaget av utenlandske forskere og studenter ved norske universitet og høgskoler. Fra Porsgrunn hører vi om en ordfører, til og med fra Ap, som synes det er en god ide at de som ønsker å benytte ytringsfriheten i hans by, må betale for at politiet skal beskytte de mot å bli møtt med vold. I Stavanger blir Klimarealistene møtt med fordømming og forsøk på utfrysing fra universitetsledelse og akademia fordi de tillater seg å komme med motforestillinger mot rådende oppfatninger omkring årsaken til klimaendringene. Og i Trondheim har ledelsen ved universitetet (NTNU) avsatt en av sine ansatte fordi han har kommet med "avvikende" synspunkt om bakgrunnen for det tragiske drapet på to afghanske ungdommer i byen for et par år sia.        

Ytringsfrihet er noe vi må kjempe for hele tida, hvis ikke blir den tatt fra oss, bit for bit. Noen få våger å ta kampen, også i Norge. De fleste gjør som meg, og holder kjeft, eller de bruker ord som kontroversiell om de som står opp for ytringsfriheten. Det er ikke noe som heter eller «ytringsfrihet light» eller «ytringsfrihet med forbehold». Enten har du det eller så har du det ikke. Nå gjelder det å holde tunga beint og penna kvass om ytringsfriheten ikke skal gå tapt.

onsdag 6. oktober 2021

Medietilsynet - en fornærmelse mot oss gamle

Innlegg i Namdalsavisa 6/10 21

Direktøren i Medietilsynet er ute i avisene, blant annet NA, for å informere om årets internasjonale dag for eldre, som visstnok var den 1. oktober. Her stiller hun det retoriske spørsmålet om vi synes det er vanskelig å finne ut om en nyhet på internett er falsk og om vi synes det er skremmende at nettsider samler inn informasjon om hva vi gjør på nett? Sjølsagt gjør vi det! Direktørens svar på utfordringen er å sette gamlingene på skolebenken.

Direktøren har nemlig gjort sine undersøkelser og har funnet ut at bare en av ti over 80 år «synes det er enkelt å håndtere desinformasjon og falske nyheter». På bakgrunn av sin «forskning» trekker hun den konklusjonen at «dette kan resultere i at eldre enten deler usanne saker og på den måten bidrar til spredning av uriktig informasjon, eller ikke tør å delta i den digitale debatten». Som løsning på dette tilsynelatende problemet lanserer hun det hun kaller Medietilsynets seniorskole, for «å gjøre deg som er usikker når du bruker internett og Facebook eller andre sosiale medier, tryggere».

Jo, takk for det, men her tror jeg direktøren forordner feil medisin til feil pasient. Jeg vil ha meg frabedt at det - nok en gang - er vi gamlingene som er problemet. For meg framstår det som et sunnhetstegn at bare en av ti gamlinger (i direktørens statistikk definert som de over 80), synes det er enkelt å håndtere desinformasjon og falske nyheter. At Facebook og andre sosiale medier driver overvåking i stor stil og flommer over av falske nyheter er det liten tvil om. Men å stemple oss gamlinger som sløve og kunnskapsløse i vår omgang med sosiale medier, betrakter jeg som en fornærmelse. Min påstand er at det finnes andre populasjoner i befolkningen som er atskillig mer ukritisk og bryr seg mindre om både overvåking og falske nyheter enn de eldre.

Jeg foreslår at direktøren slår opp på tilsynets egen nettside, der det som første punkt står at «Medietilsynet skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet, og synliggjøre hvor viktig disse mediene er for ytringsfriheten og et levende demokrati». Det er altså ikke Medietilsynets oppgave å legge til rette for Facebook og andre overvåkingsorgan – også kalt sosiale medier. Hva om tilsynet i stedet slo et slag for de redaktørstyrte mediene?

Som et alternativ foreslår jeg at Medietilsynet arbeider aktivt for å etablere et sosialt medium - kall det gjerne Fjesbok – først og fremst til bruk for norske brukere og gjerne i samarbeid med redaktørstyrte medier, slik som NA, men fritt for annonser og der bruken av algoritmer og metadata er kontrollerbar og redusert til et minimum.

Er det for mye å håpe på i min levetid?

Dag Hallvard Ystgaard

Gamling, 74 år

Du kan se innlegget her

søndag 21. mars 2021

Halal på Steinkjer

Leserinnlegg til Trønder-Avisa. Innlegget ble ikke brukt. Sensurert?

I Trønder-Avisa sist lørdag kunne vi lese om inderøyningen Mohammed som skal åpne butikk i Steinkjer for salg av halalkjøtt, slik at «folk både får i seg riktig halalkjøtt og at innvandrerkvinner får seg inn på et vanskelig jobbmarked», som det står. Tanken er ifølge grynderen at 80 prosent av de ansatte skal være innvandrerkvinner og at «Makka halal-kjøtt» skal bli en bedrift for inkludering.

Det er framstilt som en gladsak. For meg blir dette bare uendelig trist, og nok et bevis på at vi i Norge ikke evner å sette pris på, eller å forsvare, en kultur som vi i fellesskap har utviklet og utbedret gjennom 10.000 år for at vi skal få et mest mulig trygt og godt samfunn å leve i.

Den jobben er vi fortsatt i gang med. Hver dag. Men jeg føler ikke at vi tar jobben seriøst når vi tillater at det en eller annen fritenker - kall han gjerne profet – i et land langt unna Norge, for flere hundre år sia, sa om at vi må framsi besvergelser - kall det gjerne bønner - før vi tar livet av et dyr, skal gjelde også i Norge og i Trøndelag. Det vil jeg kalle et gedigent kulturelt tilbakeskritt både for nordmenn, trøndere og inderøyninger.

At 80 prosent av de ansatte skal være forbeholdt innvandrerkvinner og kanskje også med et eget tankesett, regner jeg med må bli en sak for arbeidstilsyn og LO. At det vil føre til inkludering kan ingen få innbilt meg.

 

Dag Hallvard Ystgaard

ex. innherredsbygg