SV, SV, hvorfor har du forlatt meg?

Innlegg forsøkt tatt inn i Trønderdebatt og Ytringen før valget - uten hell. Innlegget er også oversendt SV sentralt. Noen reaksjon er ikke mottatt.

I 50 år var jeg en lykkelig mann hver gang det nærmet seg valg. Mitt parti var SF - som etter hvert ble til SV. Noe alternativ var ikke aktuelt. Med SV følte jeg meg trygg på en politikk full av likeverd, frihet og omsorg. Nå er det valg igjen, men for første gang livet vet jeg ikke hva jeg skal stemme.

Nå kan det jo skje at man endrer sin holdning til politikk og politiske partier. I dette tilfellet er det min påstand at det er partiet som har forlatt meg, noe overskriften - en lett omskriving av en atskillig mer dramatisk episode fra bibelhistorien - er ment å understreke. Sjøl anser jeg meg for å være en mer ihuga sosialist enn noen gang.

Det har skjedd gradvis. Stikkord her er en barnefiendtlig bioteknologilov og partnerskapslov, samt en økende fremmedkulturell innvandring, godt promotert av SV. Det som har fått begeret til å flyte over for meg er trolig en konsekvens av det siste; nemlig valget av en hijab-bærende kvinne som nestleder i partiet, en som til og med har fått sete i Stortinget.

I Iran kjemper kvinnene med livet som innsats for å fri seg fra dette hodeplagget, som symboliserer underkastelse, ufrihet og tvang. I Norge skal vi være så åpen og fordomsfri at vi ser mellom fingrene med plagget og alt det står for, ja til og med heier det fram, som SV gjør i dette tilfellet.

Og ja, jeg skjønner at det i år dreier seg om et lokalvalg, der lokale saker skal være førende. Men det er med det som med mye annet i livet; noen ting er viktigere enn andre. For meg går grensa ved det jeg oppfatter som et knefall for krefter som vil ta fra oss vår tilkjempede frihet.

Dersom det er slik at SV velger ledere som åpenbart lar religion – i dette tilfellet radikal islam - styre politikken, må jeg bare konstatere at jeg er blitt grundig lurt og kan ikke lenger gi min stemme til partiet. Hva jeg skal stemme da, aner jeg ikke, men jeg må medgi; det blir ikke noe lykkelig valg for min del i år.

Godt valg!

Dag Hallvard Ystgaard
Tidligere SV-velger

Fri oss fra religiøse hodeplagg!

Innlegg forsøkt tatt inn i NRK, uten å lykkes.

Nei, nei, nei NRK! Det må være måte på etterplappring, og det til og med i et debattprogram som Dagsnytt 18. 

I sendinga tirsdag 11.4. ble vi presentert for en ung mann med turban. Mannen kunne fortelle at han får mye oppmerksomhet på grunn av sitt hodeplagg, men at ikke alle kommentarene er positive. Han trakk den konklusjonen at vi i Norge vet for lite om både turban og sikhisme og at vi burde lære mer om det på skolen.

Mon det. Jeg ville heller foreslått at sikher og andre som ønsker å utstyre seg med religiøse hodeplagg først setter seg inn i hvordan man gjør det i Norge. Etter min forstand er en av de viktigste norske verdiene, for ikke å si den aller viktigste, at man - i alle fall fram til det siste - har kunnet bevege seg fritt i det norske samfunnet uten å risikere å bli møtt av religiøse eller politiske påvirkere, så å si på åpen gate. Dette er også den eneste måten vi som samfunn kan sikre oss at ingen må bære religiøse hodeplagg mot sin vilje. Det er selve grunnplanken i det frie og likestilte Norge.

I den omtalte sendinga fra Dagsnytt 18 ble det ikke gjort et eneste forsøk på å problematisere bruk av religiøse hodeplagg. I stedet ble det uttrykt full forståelse for mannens problemer og ønsker. Heller ikke «motdebattant» og ekspert, som Dagsnytt 18 hadde invitert - til og med en professor - hadde et kritisk spørsmål å rette til mannen med turban.

For det kan da ikke være tvil om at formålet med å bære religiøse hodeplagg er nettopp å vise at man tror på en gud, som bokstavelig talt er overordnet alt annet, i tillegg til et ønske om å forsøke å påvirke andre i samme retning. Å bortforklare dette med å kalle det kultur er bare meningsløst. Da kunne en sikh eller en kristen, eller en ateist for den saks skyld, likeså vel gått med hijab. Men det skjer jo bare ikke.

Så kunne en innvende at det er jo religionsfrihet og ytringsfrihet i Norge? Ja, så absolutt. Man kan tro og tenke hva man vil, men det må ikke lede til den misforståelsen at det er fritt fram å ytre seg over alt og hele tida, slik man gjør med en turban eller en hijab på hodet. Religionsfrihet og ytringsfrihet innebærer ikke minst også frihet til å slippe å bli pådytta andres meninger i tide og utide. Jeg er redd denne friheten er i ferd med å gå tapt i Norge.

Er ytringsfrihet ekstremt?

 Leserinnlegg i Dag og tid 17/2 2023

I sin leder i Dag og Tid 27. januar stiller redaktøren det betimelige spørsmålet hvorfor Tyrkia er med i Nato. Og videre; hvordan Sverige, som et demokratisk velfungerende land, kan nektes medlemskap i en organisasjon som har som formål å verne om demokratiet, av et autoritært regime i den samme organisasjonen?

Så langt alt vel. Men hvordan rimer dette med det vi presenteres for i starten av lederen? Her omtales en viss brenning av en koran i Stockholm som idiotisk, og mannen bak brenninga for ekstremist. Bakteppet er her at Tyrkia bruker koranbrenningen som påskudd for å nekte Sverige medlemskap i Nato.

Jeg har ingen inngående kjennskap til eller kunnskap om Rasmus Paludan, som jeg går ut fra redaktøren har i tankene, annet enn at han brenner koraner, både titt og ofte. Hvordan redaktøren, som i den samme lederen slår fast at «ein av dei viktigaste føresetnadene for demokratiet er ytringsfridom – som sjølsagt også må gjelda ytringar vi ikkje likar», kan mene at dette kvalifiserer til en omtale som idioti og ekstrem, forstår jeg rett og slett ikke.

Som redaktøren sjøl sier; du kan like en ytring eller mislike den. Men ved å ta så til de grader avstand fra Paludans ytring, som koranbrenningen er, har han i realiteten også tatt avstand fra selve ytringsfriheten. Så lenge Paludan, eller for den slags skyld SIAN i Norge, ikke får brenne sine koraner i fred, vil det være behov for alle oss andre, og spesielt redaktører, å fortsette å kjempe for ytringsfriheten. Det kan vi aldri gi oss på!

 Dag Hallvard Ystgaard
Journalist, hev vore

Du kan lese innlegget her