Uetisk EØS-argumentasjon

Leserinnlegg i Namdalsvisa - desember 2018

Namdalsavisas redaktør – som jeg må gå ut fra er den som skriver avisas ledere – er igjen frampå med sin aldri hvilende EU/EØS-iver. Denne gangen bruker han Sylvi Listhaug som kronargument for ikke å røre EØS-avtalen, antagelig i en forhåpning om at noen av de namdalingene som ikke liker EØS-avtalen kanskje heller ikke liker Listhaug. Dermed må de forstå at de i alle fall ikke må gjøre som hun ønsker; å reforhandle EØS-avtalen. 

Jeg har stilt spørsmålet før fra denne plassen og kan gjerne gjenta det; Hva er det NA-redaktøren er redd for? At vi namdalinger skal tenke sjøl? At vi kanskje skal få en bedre EØS-avtale enn den vi allerede har? Hvorfor denne panegyriske hyllesten til EU/EØS og de stadige forsøkene på å banke inn i oss at vi ikke må røre EØS-avalen?

Redaktøren er sjølsagt klar over at svært mange, både i Namdalen og ellers i landet, er sterkt tvilende til EØS-avtalen slik den fungerer. For ikke å snakke om holdninga til EU. Jeg synes derfor det rett og slett er en hån mot leserne når redaktøren gjennom sine ledere opptrer slik han gjør. Å mene noe om, og til og med argumentere for både EU og EØS er sjølsagt greit, men å bruke lederen som en talerstol til hele tida å framsette mer og mindre udokumenterte påstander om EU og EØS sine fortreffeligheter, stikk i strid med hva som er grunnholdninga blant leserne, er etter min mening uetisk.

Så hva kan jeg som leser gjøre med det? Jo, ta i bruk det eneste virkemidlet leseren egentlig har og som redaktøren kanskje forstår; å si opp abonnementet. Det er hermed gjort.

PS: Dersom NA-redaktøren en gang skulle komme til sans og samling og innta en mer nøktern holdning til EU/EØS, vil jeg sette pris på å bli gjort oppmerksom på det, slik at jeg kanskje kan vurdere å gjenoppta abonnementet.   

Dag Hallvard Ystgaard

Meningsbæring satt på hodet

Brev til Nationen - desember 2018                                       

Hei

Jeg fikk nylig ei hyggelig melding fra Nationen om at jeg i tre uker framover skal få avisa tilsendt gratis og uforpliktende. Jeg er blant de som fortsatt synes det er best med avis på papir og såg fram til å se hva Nationen har å by på for tida.

Det første nummeret jeg fikk tilsendt fikk meg imidlertid på andre tanker. Her står det at avisa har lansert debattarenaen "motkultur" med ti nye "meningsbærere" fra hele landet, som en slags motmakt mot maktkonsentrasjon, blant annet i hovedstaden.  Alt vel så langt. Jeg liker debatt. Men så ser jeg at en av meningsbærerne bokstavelig talt bærer sin mening på hodet, i form av en hijab!  Det er ikke greit for meg.

Det signaliserer slik jeg ser det at denne personen henter sine meninger fra et helt annet sted enn inni sitt eget hode, fra noen som befinner seg helt utenom både samfunnet og den virkeligheten vi alle befinner oss i, enten det nå er på landet eller i byen. En slik person kan jeg ikke ha tillit til.

Så kan du si at det er bedre at vi får vite hvor vedkommende henter sine ideer fra enn at vi ikke får vite det? Nei, det er ikke det. For samtidig som vi får servert tanker og meninger som vi ikke helt vet hvor kommer fra, så vet vi helt sikkert at målet er å påvirke, påvirke oss som lesere til å tro på noe som er debatten og meningsbæringen uvedkommende.

Misjonering kalles slik virksomhet på norsk, enten den nå foregår med ord eller med annen type kommunikasjon. Dette er noe vi til nå har vært forskånet for i det norske ordskiftet og som Nationen etter min mening  burde holde seg for god til å bidra til på redaksjonell plass.

En slik meningsbæring ønsker jeg ikke å bli utsatt for og må derfor be om at Nationen stopper abonnementet, om det er aldri så mye gratis og uforpliktende.

mvh

Dag Hallvard Ystgaard
7900 Rørvik