Ytringen presenterte nylig en sak der det klages over dårlig snøbrøyting i distriktet. En gjenganger i diskusjonen i Vinter-Norge. Av forståelige grunner, ettersom forholdene er så forskjellige rundt om i landet. Det gir meg likevel anledning til å presentere min ærbødige påstand; det brøytes generelt altfor mye!
Det er ikke min mening å kritisere brøytemannskapene,
snarere gi de litt oppbakking. De er åpenbart klemt mellom barken og veden,
mellom de som vil ha sommerføre hele året og de som prøver å regulere
hyppigheten av brøytinga til et akseptabelt nivå. For som vi forstår; i dette
spørsmålet finnes det ingen fasit og ingen mulighet for å enes.
I Ytringens artikkel listes det opp hvor mye snø som skal
til før brøyting skal igangsettes etter gjeldende standarder. Ifølge disse skal
det på veger utenfor kommunesentrene igangsettes brøyting ved 15 cm tørr snø eller
ved 5 cm kram/våt snø. Min påstand er at det på Vikna, der jeg bor, knapt har
falt så mye snø i hele vinter. Likevel har brøytebilene passert jamt og trutt helt
sia slutten på elgjakta.
Jeg skjønner at brøyting har med framkommelighet og
sikkerhet å gjøre, men er det ikke rimelig at hver enkelt tar litt større
ansvar? Må du kjøre så bør du finne deg i at det tar litt tid, eller så kan du
kanskje vurdere å la det være. Det blir også naturen og miljøet veldig glad
for. Så er det noen som må mer enn andre. Her var det i gamle dager, det vil si
da jeg var ung yrkessjåfør, noe som het kjetting. Med disse kunne jeg kjøre
trygt nær sagt under alle forhold, men sjølsagt ikke så fort og ikke så langt
som en kanskje kunne ønske.
Til sjuende og sist er brøyting et spørsmål om bruk av penger.
Penger som du og jeg må betale, enten vi kjører lite eller mye, og som egentlig
er totalt bortkasta; når våren kommer er snøen likevel borte og all innsatsen forgjeves?
Ved å spare litt på brøytebudsjettet blir det mer til andre viktige formål i
samfunnet som skole, helse og miljø. Og kanskje også noe til bedre veger…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar