Innlegg i Namdalsavisa 6/10 21
Direktøren i Medietilsynet er ute i avisene, blant annet NA, for å informere om årets internasjonale dag for eldre, som visstnok var den 1. oktober. Her stiller hun det retoriske spørsmålet om vi synes det er vanskelig å finne ut om en nyhet på internett er falsk og om vi synes det er skremmende at nettsider samler inn informasjon om hva vi gjør på nett? Sjølsagt gjør vi det! Direktørens svar på utfordringen er å sette gamlingene på skolebenken.
Direktøren har nemlig gjort sine undersøkelser og har funnet
ut at bare en av ti over 80 år «synes det er enkelt å håndtere desinformasjon
og falske nyheter». På bakgrunn av sin «forskning» trekker hun den konklusjonen
at «dette kan resultere i at eldre enten deler usanne saker og på den måten
bidrar til spredning av uriktig informasjon, eller ikke tør å delta i den
digitale debatten». Som løsning på dette tilsynelatende problemet lanserer hun
det hun kaller Medietilsynets seniorskole, for «å gjøre deg som er usikker når
du bruker internett og Facebook eller andre sosiale medier, tryggere».
Jo, takk for det, men her tror jeg direktøren forordner feil
medisin til feil pasient. Jeg vil ha meg frabedt at det - nok en gang - er vi
gamlingene som er problemet. For meg framstår det som et sunnhetstegn at bare
en av ti gamlinger (i direktørens statistikk definert som de over 80), synes
det er enkelt å håndtere desinformasjon og falske nyheter. At Facebook og andre
sosiale medier driver overvåking i stor stil og flommer over av falske nyheter
er det liten tvil om. Men å stemple oss gamlinger som sløve og kunnskapsløse i vår
omgang med sosiale medier, betrakter jeg som en fornærmelse. Min påstand er at
det finnes andre populasjoner i befolkningen som er atskillig mer ukritisk og
bryr seg mindre om både overvåking og falske nyheter enn de eldre.
Jeg foreslår at direktøren slår opp på tilsynets egen
nettside, der det som første punkt står at «Medietilsynet skal legge til rette
for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet, og
synliggjøre hvor viktig disse mediene er for ytringsfriheten og et levende
demokrati». Det er altså ikke Medietilsynets oppgave å legge til rette for
Facebook og andre overvåkingsorgan – også kalt sosiale medier. Hva om tilsynet
i stedet slo et slag for de redaktørstyrte mediene?
Som et alternativ foreslår jeg at Medietilsynet arbeider
aktivt for å etablere et sosialt medium - kall det gjerne Fjesbok – først og
fremst til bruk for norske brukere og gjerne i samarbeid med redaktørstyrte
medier, slik som NA, men fritt for annonser og der bruken av algoritmer og
metadata er kontrollerbar og redusert til et minimum.
Er det for mye å håpe på i min levetid?
Dag Hallvard Ystgaard
Gamling, 74 år
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar