Leserinnlegg i Dag og tid 17/2 2023
I sin leder i Dag og Tid 27. januar stiller redaktøren det betimelige spørsmålet hvorfor Tyrkia er med i Nato. Og videre; hvordan Sverige, som et demokratisk velfungerende land, kan nektes medlemskap i en organisasjon som har som formål å verne om demokratiet, av et autoritært regime i den samme organisasjonen?
Så langt alt
vel. Men hvordan rimer dette med det vi presenteres for i starten av lederen?
Her omtales en viss brenning av en koran i Stockholm som idiotisk, og mannen
bak brenninga for ekstremist. Bakteppet er her at Tyrkia bruker koranbrenningen
som påskudd for å nekte Sverige medlemskap i Nato.
Jeg har
ingen inngående kjennskap til eller kunnskap om Rasmus Paludan, som jeg går ut
fra redaktøren har i tankene, annet enn at han brenner koraner, både titt og
ofte. Hvordan redaktøren, som i den samme lederen slår fast at «ein av dei
viktigaste føresetnadene for demokratiet er ytringsfridom – som sjølsagt også
må gjelda ytringar vi ikkje likar», kan mene at dette kvalifiserer til en omtale
som idioti og ekstrem, forstår jeg rett og slett ikke.
Som
redaktøren sjøl sier; du kan like en ytring eller mislike den. Men ved å ta så
til de grader avstand fra Paludans ytring, som koranbrenningen er, har han i
realiteten også tatt avstand fra selve ytringsfriheten. Så lenge Paludan, eller
for den slags skyld SIAN i Norge, ikke får brenne sine koraner i fred, vil det
være behov for alle oss andre, og spesielt redaktører, å fortsette å kjempe for
ytringsfriheten. Det kan vi aldri gi oss på!
Journalist,
hev vore
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar