Jeg - en nordmann?

Språkrådet har fått pepper fordi det forsøker å definere hvem som kan kalle seg nordmann. Svaret var tydeligvis ikke politisk korrekt, og nå har formann Lomheim måttet "legge seg flat". Som om det endrer folks oppfatning av hva/hvem en nordmann er?


Jeg synes det er trist at Språkrådet og Lomheim på denne måten blir tvunget til å definere et begrep til å være mer i samsvar med takt og tone enn det i virkeligheten er. Som Lomheim alltid er nøye med å presisere, og som han gjorde også i dette tilfellet, er det ikke opp til noen (inkludert eksperter og professorer) å bestemme den presise betydningen av et ord. Det er det brukerne som avgjør.

 

Når det gjelder ordet nordmann så er jeg temmelig sikker på at de fleste nordmenn (unnskyld uttrykket) ville definere ordets betydning og innhold omtrent slik Språkrådet og Lomheim først gjorde; nemlig at en nordmann er en person som er født og oppvokst i Norge. Da hjelper det lite at noen eksperter vil ha en annen og mer politisk korrekt definisjon av ordet. Det vil i beste fall føre til forvirring.

 
Et a propos: Jeg har bodd i Vikna i over 25 år, men er ikke viknaværing. Jeg er nemlig født og oppvokst et annet sted i fylket (dvs. Nord-Trøndelag). Fra autoritativt hold (det vil si eldre viknaværinger) har jeg fått høre at mine etterkommere ikke kan rekne seg for riktige viknaværinger før det har gått tre generasjoner!

For min egen del er det med andre ord utelukket noen gang å bli en viknaværing. Og jeg føler meg heller ikke som en. Jeg klarer meg lenge med å være nordmann. Eller kanskje er jeg bare en innfødt?

 

Dag Hallvard Ystgaard

Språkbruker og språkinteressert