Innlegg i Adressavisa 2/5 2018
Forrige fredags gjestekommentar - "SV forbyr jødisk
liv" - er et eksempel på hva en kan forvente å finne i et leserinnlegg,
men ikke i en kommentar. Her har forfatteren tydeligvis en agenda, men mangler saklig
argumentasjon.
Det er vedtaket i SVs landsstyre nylig om å forby omskjæring
av guttebarn som har falt Adressas kommentator tungt for brystet. Så tungt at
han titulerer seg som "Tidligere SV-politiker".
Her sauser kommentatoren omskjæring av guttebarn og slakting
av reinsdyr sammen med religionsfrihet og minoriteters rett til å utøve sin
kultur. Forstår jeg han rett mener han i fullt alvor at "venstresida"
ved å forby omskjæring "tillater at staten begår overgrep mot både enkeltindivider
og sårbare minoriteter". Ja, atpåtil at "humanismen forlater
sosialismen"!
Det er da jeg må spørre; finnes det noe mer inhumant enn å
skjære i små barn? Er det ikke snart på tide at de som holder seg med slikt som
religion innser at det er religionen det er noe feil med og ikke barna?
Å komme på kant med "sitt" parti kan ha så mange
årsaker og kan skje både politikere og velgere. Men å misbruke kommentatorrollen
til å framføre usakligheter, virker ikke særlig tillitskapende for oss som lesere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar