Omskjæring eller religionsfrihet?

Innlegg i Adressavisa 2/5 2018

Forrige fredags gjestekommentar - "SV forbyr jødisk liv" - er et eksempel på hva en kan forvente å finne i et leserinnlegg, men ikke i en kommentar. Her har forfatteren tydeligvis en agenda, men mangler saklig argumentasjon.

Det er vedtaket i SVs landsstyre nylig om å forby omskjæring av guttebarn som har falt Adressas kommentator tungt for brystet. Så tungt at han titulerer seg som "Tidligere SV-politiker".

Her sauser kommentatoren omskjæring av guttebarn og slakting av reinsdyr sammen med religionsfrihet og minoriteters rett til å utøve sin kultur. Forstår jeg han rett mener han i fullt alvor at "venstresida" ved å forby omskjæring "tillater at staten begår overgrep mot både enkeltindivider og sårbare minoriteter". Ja, atpåtil at "humanismen forlater sosialismen"!

Det er da jeg må spørre; finnes det noe mer inhumant enn å skjære i små barn? Er det ikke snart på tide at de som holder seg med slikt som religion innser at det er religionen det er noe feil med og ikke barna?

Å komme på kant med "sitt" parti kan ha så mange årsaker og kan skje både politikere og velgere. Men å misbruke kommentatorrollen til å framføre usakligheter, virker ikke særlig tillitskapende for oss som lesere.