Innlegg i NA 3. mai 2010
Politikere og næringslivsledere fornekter seg ikke. Etter at 40 år med forhandlinger om grensen i Barentshavet har fått en lykkelig slutt, er den eneste tanken de har i hodet; Når kan vi begynne å hente ut oljen. Det jeg lurer på er; Hvor kortsynt går det an å bli? Er det ingen av disse personene som har barnebarn? Hvilken rett har vi til å frarøve kommende generasjoner muligheten til å bruke olje og gass for å gjøre sin hverdag lettere?
Jeg har lest et sted at halvparten av verdens oljeforekomster er forbrukt i løpet av de siste 100 år og at det med dagens tempo vil ta 35 år å bruke opp den andre halvparten. Samtidig vet vi at det har tatt jorda flere hundre millioner år å lage den samme oljen og gassen og at det sannsynligvis vil ta minst like lang tid å lage nye forsyninger, om det i det hele tatt vil skje.
Det er ingen gitt å si hvor lenge menneskene får være på jorda. Noen millioner år til bør være realistisk. Uansett må vi kunne legge forholdene til rette for at de som kommer etter oss får like gode muligheter som oss til å ha et godt liv. Men så klarer vi altså ikke å tenke så langt fram som til våre egne barnebarn. Sjøl med optimistiske prognoser vil det være lite olje igjen når de nærmer seg ”middagshøyden”.
Derfor føler jeg et sterkt behov for å si; Tiril, Thoryus, Hallvard, Thilde og Oline: Unnskyld! Unnskyld for at jeg ikke lot det være igjen en skvett til dere også, slik at dere kunne bruke den i bilen, på mopeden og i båten! Unnskyld for at jeg ikke evnet å bidra til å stoppe galskapen! Unnskyld for at jeg var for svak!
Farfar
Jeg har lest et sted at halvparten av verdens oljeforekomster er forbrukt i løpet av de siste 100 år og at det med dagens tempo vil ta 35 år å bruke opp den andre halvparten. Samtidig vet vi at det har tatt jorda flere hundre millioner år å lage den samme oljen og gassen og at det sannsynligvis vil ta minst like lang tid å lage nye forsyninger, om det i det hele tatt vil skje.
Det er ingen gitt å si hvor lenge menneskene får være på jorda. Noen millioner år til bør være realistisk. Uansett må vi kunne legge forholdene til rette for at de som kommer etter oss får like gode muligheter som oss til å ha et godt liv. Men så klarer vi altså ikke å tenke så langt fram som til våre egne barnebarn. Sjøl med optimistiske prognoser vil det være lite olje igjen når de nærmer seg ”middagshøyden”.
Derfor føler jeg et sterkt behov for å si; Tiril, Thoryus, Hallvard, Thilde og Oline: Unnskyld! Unnskyld for at jeg ikke lot det være igjen en skvett til dere også, slik at dere kunne bruke den i bilen, på mopeden og i båten! Unnskyld for at jeg ikke evnet å bidra til å stoppe galskapen! Unnskyld for at jeg var for svak!
Farfar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar