Takk og farvel!

Fylkestinget i Nord-Trøndelag skal om få dager behandle spørsmålet om nedlegging av Nord-Trøndelag som eget forvaltningsområde, for så å slå det sammen med Sør-Trøndelag til et "Stor-Trøndelag". Jeg har forstått at utfallet av behandlingen er gitt; at et flertall vil gå inn for sammenslåing og at simpelt flertall er nok til å gjennomføre vedtak om nedlegging/sammenslåing.

Det har ikke manglet på innsigelser og motforestillinger mot den udemokratiske måten prosessen er gjennomført på. Blant de mange innholdsløse formuleringene i intensjonsavtalen om det nye "Stor-Trøndelag", heter det, som et første delmål, at man skal "utvikle regionen som demokratisk og involverende arena"!

At det er behov for det, skal gudene vite. Men hvor alvorlig skal en ta slike formuleringer når Fylkestinget i Nord-Trøndelag ikke engang makter å etterleve denne intensjonen innenfor sin egen region? Hvor ble det av involveringen og demokratiet her? Det er bare tomme ord, formulert av politikere som ikke har som sitt fremste mål å tjene innbyggerne, men først og fremst å tjene seg sjøl.

Og hva skal en si om oppgjøret om fylkeskommunens største aktivum - Nord-Trøndelag elektrisitetsverk. Den har endt opp i en ren massakre, der de største "rovdyra" (les kommunene) får forsyne seg først, mens det - som vanlig - blir bare slintrer igjen til de små. For å bevare en rest av verdighet synes jeg fylkestingspolitikerne burde enes om å beholde NTE i fylkeskommunal eie, enten fylkeskommunen heter Nord-Trøndelag eller Trøndelag!

Dag Hallvard Ystgaard

Trøndelag/NTE-debatten intet vakkert skue

Innlegg i Trønder-Avisa 25/1 og i Adresseavisen 28/1 - 2016

Den pågående debatten om sammenslåing av Trøndelag og deling av NTE viser med tydelighet hva politikk dessverre altfor ofte handler  om; grådighet og maktmisbruk!

Jeg anser meg for å være en vanlig oppdatert gjennomsnitts nord-trønder. Som de fleste nord-trøndere er jeg komfortabel med å bli kalt trønder, og ser ingen stor prinsipiell forskjell på en nord-trønder og en sør-trønder. Jeg er også stolt over å kunne kalle Trondheim for min, eller trøndernes, "hovedstad". Slik sett har jeg, og jeg tror i likhet med de fleste nord-trøndere, ikke noen store motforestillinger mot at Trøndelag blir samla til "ett rike".

Men så langt har jeg ikke registrert ett eneste virkelig holdbart argument for å gjøre det, annet enn retoriske krumspring. Jeg har heller ikke registrert at fylkessammenslåing var et tema under den siste valgkampen, annet enn som en visjon. Og en visjon har for meg en atskillig lengre tidshorisont enn et halvt år! At et flertall i Fylkestinget nå ser ut til å ville presse gjennom et vedtak om sammenslåing står for meg som et politisk overgrep.

Det bringer tankene i retning av et par tidligere "hendelser", der folket i det minste fikk anledning til å uttale seg før det var for seint. Da som nå blir representanter for makta brakt på banen for "å smøre" prosessen i en bestemt retning. Ja, det var det ordet - smøre - som ble brukt,  i følge avisreferatene, om minister Sanners tilbud til nord-trønderne nylig. I mitt vokabular er smøring det samme som korrupsjon, og det rammer særlig den som tar imot tilbudet!

Samtidig som Nord-Trøndelag nærmer seg dødsdommen, ser vi at gribbene allerede samler seg for å sikre seg byttet. Eller rettere sagt utbyttet. For hva annet kan en kalle det når de fire mest folkerike kommunene i fylket  har slått seg sammen for å sikre seg rettighetene til NTE. Unner de virkelig ikke de 19 andre kommunene å få sin del av byttet - unnskyld utbyttet?

Snakket om å fordele eierrettighetene, og eventuelt utbytte, i NTE etter antall innbyggere, fordi de liksom har bidratt til inntekter og overskudd, er jo bare tåkeprat! Strømprodusenten NTE selger sin kraft til den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool, mens strømleverandøren NTE, i likhet med alle de andre rundt 50 strømleverandørene i Norge, kjøper krafta tilbake fra Nord Pool og selger den videre til forbrukerne.

Det er altså ikke slik at det er nord-trøndere som kjøper strømmen NTE produserer. De kan like gjerne være bergensere eller rogalendinger. Eller tyskere for den slags skyld. Folketallet i kommunen har med andre ord ingen innvirkning på strømsalget. Når det gjelder nettleia blir det naturligvis en annen sak. Der har NTE som kjent monopol. Uansett kunne en håpe at det ennå er så mye solidaritet og samhold igjen i dette fylket at det er mulig å bli enig om at det må være en for alle - alle for en; hver kommune sin andel. Et eventuelt utbytte bør en likevel være forsiktig med, så blir det heller ikke så mye å krangle om.

Det er med politikken som med den berømte pølsa; du eter den gjerne sjøl om du ikke vet akkurat hva den inneholder. Ja, kanskje ønsker du heller ikke å vite det, nettopp fordi innholdet kan være av tvilsom opprinnelse. I dette tilfellet har "pølsa" sprukket så innholdet tyter ut, og det er ikke noe vakkert syn!

Sammenbrudd i Adressavisen?

"Sist helg knakk kulturavdelingen i Adresseavisen nettkoden..."!? Det står å lese i innledningen til kulturkommentaren i den samme avisa forrige lørdag. Det står noe mer også, men allerede her falt jeg av, sjøl om teksten handlet om sjokknyheter; nyheter som skal få folk til å lese mer, om for eksempel dildoer i rumpa og andre skrekkhistorier.

For det var ikke slik at det var kulturavdelingens lokaler eller avdelingens medarbeidere som knakk sammen, eller nettkoden som gikk i stykker. Da ville det vært god grunn til å lese videre, om da avisa i det hele tatt hadde kommet ut. Uten operative lokaler og velfungerende medarbeidere ville det vært vanskelig. Det skjønner alle. Og særlig dersom nettkoden er knekt i to!

Heldigvis er det grunn til å tro at det ikke var så alvorlig fatt i Adresseavisa denne dagen. Det var vel ikke annet som skjedde enn at kulturavdelingen hadde knekt nettkoden. Med andre ord at de omsider hadde forstått hvordan internettet fungerer. Med litt velvilje forstår jeg det. Men at denne bruken av intransitive verb, både i Adresseavisa og andre steder, ser ut til å bre om seg, synes jeg er trist. For min egen del fører det til at leseropplevelsen får seg en alvorlig knekk, og innimellom til fullt sammenbrudd, slik som i dette tilfellet.

NA med gufs fra fortida

Innlegg i Namdalsavisa 13. november 2013

Namdalsavisa avslører på lederplass mandag at avisa - tross navneendring en gang for lenge sia - ikke har klart å fri seg fra opprinnelsen. Lederen er et kaldt gufs fra EF- og EU-kampen for henholdsvis 40 og 20 år sia og minner stygt om et direktiv fra APs pressekontor. Om NAs redaktør har sugd dette ut av eget bryst er det desto verre - og utrolig skuffende.

Det skulle altså ikke mer til enn at Nei til EU - nei-sidas fremste og eneste talerør - har luftet tanken om å gjennomføre en folkeavstemming om EØS-avtalen, før Ja-pressen - som NA med all tydelighet fortsatt er en del av - begynner å svartmale. Er virkelig NA-redaktøren så redd for demokratiske prosesser at han straks må karakterisere forslaget som; dårlig, urealistisk, skadelig, lite gjennomtenkt og egnet til å svekke Norges omdømme (sitat fra lederen)? Og er det virkelig nødvendig å ta fram krigsterminologien og karakterisere de som vil ha en revurdering av EØS-avtalen som ”aktivister” som vil ”torpedere” EØS-avtalen? 

For en som tror på en fri og uavhengig presse, og en presse som talerør for folket - i dette tilfellet folket i Namdalen - hadde jeg ærlig talt ikke ventet dette av dagens NA. Men her må jeg tydeligvis foreta en revurdering. Som NA-redaktøren er klar over er et stort flertall av hans lesere - i likhet med i landet for øvrig - imot norsk medlemskap i EU. Riktignok er det ikke like mange som er imot EØS-avtalen. Likevel er det mange som ønsker en diskusjon om EØS-avtalen velkommen, også i Namdalen.

Men det gjør altså ikke NA-redaktøren. Hva er det egentlig han og hans likesinnede er redd for? Er de redd det skal komme fram gode argumenter for en annen tilnærming til EU og Europa enn en EØS-avtale - en tilnærming som kanskje til og med vil være til fordel for både Norge og Europa? Tror de at EU- og EØS-motstanderne er idioter (i følge definisjonen en person som ikke forstår seg på politikk), eller enda verre; landsvikere, som ikke vil sitt eget lands beste?

Dette er spørsmål jeg stadig undrer meg over. Jeg tror ikke jeg noen gang vil få svar, men nå vet jeg i alle fall hvor jeg har NA.

Bortreist på dagen!

Om kirke og flerbrukshus

Innlegg i NA og Ytringen

Jeg registrerer at det arbeides for å bygge ny kirke i Rørvik etter at Rørvik kirke ble skadet i brann. Til nå har jeg sett det som lite formålstjenelig å ta opp noen kamp om bruken av huset eller tomta, og jeg er for så vidt fortsatt av samme oppfatning. Spesielt etter at det nå synes klart at det ikke skal være noen demokratisk prosess omkring valg av eventuelt nytt bygg; om det skal være ei kirke eller et hus for alle.

Jeg må jo innrømme at jeg alltid har hatt en drøm om at verden en gang skal komme så langt at alle mennesker respekteres for det de står for her på jorda, og ikke klassifiseres etter hvilke tanker de måtte ha - eller ikke ha - om det overnaturlige. Men jeg har vel egentlig aldri hatt noen forhåpninger om at det skulle skje i mi tid - heller ikke på Vikna.

Som en av kommunens innbyggere, som har valgt å klare seg uten noen form for gud eller gudstru, ser jeg at det nye huset ikke vil bli "et hus for meg". Nå har jeg klart meg lenge uten, men etter som tida for "siste reis" rykker stadig nærmere, hender det jeg tenker for meg sjøl: Hva skjer da? Jeg vil ikke bli sendt av gårde fra et sted der jeg ikke hører heime, og til et sted som ikke finnes!

Jeg har ingen illusjoner, men vil med dette gi min fulle støtte til de som orker å ta opp kampen for et livssynsnøytralt seremonirom i kommunen. Verken samfunnshus eller Norveg er et seriøst alternativ, spesielt ikke i den sammenhengen som er nevnt her.

For min egen del bekymrer jeg meg ikke; jeg behøver ingen seremoni for å forlate denne jord, og jeg har allerede "booket" plass på Rørvik gamle gravsted. Så, til de som eventuelt hadde tenkt å møte opp for å se meg av gårde: Jeg blir nok dessverre bortreist på dagen!

Oljevirksomheten må kjøles ned

- Vi må kjøle ned oljevirksomheten i Norge kraftig. All utbygging av nye oljefelt må stoppes. Gjør vi det nå kan det gjøres uten at det får dramatiske følger for AS Norge. I motsatt fall vil det ha en ødeleggende virkning på norsk økonomi og for oljeindustrien sjøl. Det mener oljehistoriker ved Universitetet i Oslo, Helge Ryggvik (bildet).

Se innslag i NRK Ekko
Se også innslag på Youtube

EU driver utpressing mot Norge

 

Det har vært et markant stemningsskifte mellom EU-kommisjonen og Norge etter at regjeringen vedtok tollendringer i fjor høst. Det forteller tidligere landbruksråd i Brussel, Bjørn Eidem. Han kan fortelle om trusler, press og usakligheter fra EU-parlamentarikere for å få Norge til å snu i denne saken. Og våre svenske og danske "venner" er blant de verste.

- Det har vært en usaklig politisk agitasjon. Dette er veldig grovt, sier Eidem til Bondebladet.

Les hele saken her.