Smart strøm - smart for hvem?

Leserinnlegg i Trønderavisa 18/1 2017

Vi har hørt om det ei stund. Faktisk i noen år. Men det er først nå alvoret begynner å sige inn; I mars starter utskiftinga av strømmålere her i fylket. Alle sammen! I løpet av neste år skal abonnenter over hele landet være forsynt med såkalt smarte strømmålere. Det blir framstilt som en gladsak. For nettselskapene er det kanskje det, men neppe for forbrukerne.

Smarte strømmålere, eller AMS (Avanserte måle- og styringssystemer), er strømmålere som kan sende og motta detaljerte data om ditt strømforbruk.

- Nå kan du som forbruker få bedre informasjon og dermed bedre styring med strømforbruket. Du kan legge strømforbruket til tider på døgnet når det er mindre forbruk og dermed rimeligere strøm, er budskapet fra nettselskapene.

Undrer meg på hva brannvesenet sier til at halve Norge kjører i gang vaskemaskin og tørketrommel midt på natta. Og er det meninga at vi skal utsette middagen til sein kveldstid og natt fordi forbruket da er minst? Og hva sier datatilsyn og beredskapstilsyn til at vi overlater kontrollen med strømforsyninga helt og holdent til et kraftselskap, som like gjerne kan være kontrollert av utenlandske aktører? Snart vil de ha full oversikt over hva du har i kjøleskap og barskap, og kanskje også hva du driver med på soverommet? Og alt som styres av data kan som kjent "hakkes". Du trenger ikke lenger bruke tang for å kutte strømmen!

Nå er det Stortinget som har bestemt dette, antagelig for å vise handlekraft i forbindelse med den såkalte kraftkrisa for noen år sia. Ja, det var da bergenserne måtte slå av varmekablene i oppkjørselen! Slik sett er ikke nettselskapene å bebreide. Men jeg synes politikere og media er i overkant naive når de framstiller dette som et gode for forbrukerne.

Å spare strøm er jo et edelt mål, og det bør alle gjøre, men dette dreier seg først og fremst om at nettselskapene og kraftleverandørene kan styre ditt strømforbruk, slik at de kan tjene mest mulig penger. Atpåtil får de deg til å betale for moroa. Og du kan ikke si nei, takk!

Samtidig ser vi at de samme selskapene er på banen for å advare mot dyrere strøm, fordi vannstanden i magasinene er låg og kullprisen i Tyskland er høg! Hva hjelper det om vi sparer aldri så mye strøm når kraftselskapene allerede har solgt vannet til tyskerne - med god fortjeneste, vil jeg anta?

Dag Hallvard Ystgaard

Bondefanget i "Trønderhovedstaden"

Innlegg i Trønderavisa og Adressa 15/12 2016

Jeg har nå betalt kr 750 i gebyr til Trondheim parkering for manglende betaling av piggdekkavgift etter et besøk i byen den 4. desember.

Jeg skal innrømme at jeg - antagelig gjennom radioen - har hørt antydninger om en gjeninnføring av piggdekkavgift i Trondheim. Sjøl om jeg om et års tid blir en del av Stor-Trøndelag, så bor jeg 350 km unna - på Vikna - og har ikke akkurat trafikkforholdene "Trønderhovedstaden"  i tankene til daglig.

Men så ble det likevel en tur til byen og jeg fant en ledig plass i Fjordgata. Fra jeg kom inn i byen kvelden før og til jeg forlot bilen, registrerte jeg ikke et eneste hint om piggdekkavgift.

Det er mulig jeg er en uoppmerksom bilfører, men etter å ha kjørt tilnærmet feilfritt i over 50 år, mener jeg å være i stand til å få med meg det meste som er av betydning for bilkjøringa. Akkurat dette fikk jeg ikke med meg. Derfor kom gul-lappen på ruta som en lite hyggelig overraskelse.

Nå har jeg i ettertid hørt at det skal være et skilt med automat ved innkjøringa til byen nordfra, og sikkert også sørfra. Jeg har også hørt at det skal være en app som kan brukes til formålet, for de som har tilgang til slikt.

Jeg kan ikke påberope meg hederstittelen bonde. Likevel er det min påstand at Trondheim kommune driver bondefanging med sin måte å kreve inn piggdekkavgift og -gebyr på.

Det burde være en enkel sak å gjøre både bønder og andre utenbysboende oppmerksom på at det må betales avgift, for eksempel med et lite hint på parkeringsautomatene, der det også burde være mulig å betale. Det er jo tydeligvis parkeringsetaten som driver inn disse pengene uansett?!

Dag Hallvard Ystgaard

(Liksombonde på byen)

Lenke til Adressa

Ut av Facebook

Innlegg på Facebook 5/9  2016

Hei, godtfolk! Vil bare fortelle at dette er siste gangen dere ser trynet mitt på Facebook! Etter å ha vært en sporadisk (mis)bruker siden 2010, har jeg omsider kommet til en konklusjon; dette vil jeg ikke være en del av.

Jeg innser at Facebook har egenskaper som i en digital verden er både nyttig og viktig, men jeg har hele tida vært skeptisk til å legge sjela mi til de grader i hendene på en verdensomspennende kommersiell aktør av denne typen.

Nå ser jeg at "storebror" Facebook er blitt litt for mektig, samtidig som han ønsker å bli enda større og mektigere ved å kunne "se" enda mer av deg og styre hverdagen din både gjennom å definere nyhetsbildet og ved å definere verdiene dine. Når disse verdiene i tillegg er styrt etter amerikanske (les USAs) normer og holdninger, blir jeg engstelig! Vi i Norge er amerikanske nok i hodet som det er!

Forfatter Tom Egeland utfordret nylig Facebook ved å legge ut syv ikoniske krigsbilder, blant annet Napalm-piken, med ønske om å starte en debatt om hvordan disse forandret historiens gang. Bildet ble sensurert fordi det brøt med Facebooks regler for nakenhet. Det samme opplevde menneskerettighetsekspert og jurist Anine Kierulf da hun la ut bilder av blant annet Michelangelos David-statue og Donald Duck (begge nakne), og satte spørsmålstegn ved Facebooks sensurregler. Hele innlegget - inkludert teksten - ble fjernet av Facebook.

Sånn er det bare. Og å ta opp en kamp for eventuelt å påvirke en så mektig aktør som Facebook er nytteløst. Da er det bare en ting å gjøre; å logge av! Nå vet jeg ikke om jeg får det til, for det står naturligvis ikke noe på Facebook om hvordan man gjør det. Men jeg har funnet en oppskrift på Slettmeg.no som jeg skal prøve.

Så; inntil det dukker opp en nasjonal variant av Facebook, med norsk eierskap og norske verdier, trekker jeg derfor glemselens slør over meg og klikker SLETT. Men jeg har fortsatt telefon og e-post, og til og med internett! 

Takk og farvel!

Fylkestinget i Nord-Trøndelag skal om få dager behandle spørsmålet om nedlegging av Nord-Trøndelag som eget forvaltningsområde, for så å slå det sammen med Sør-Trøndelag til et "Stor-Trøndelag". Jeg har forstått at utfallet av behandlingen er gitt; at et flertall vil gå inn for sammenslåing og at simpelt flertall er nok til å gjennomføre vedtak om nedlegging/sammenslåing.

Det har ikke manglet på innsigelser og motforestillinger mot den udemokratiske måten prosessen er gjennomført på. Blant de mange innholdsløse formuleringene i intensjonsavtalen om det nye "Stor-Trøndelag", heter det, som et første delmål, at man skal "utvikle regionen som demokratisk og involverende arena"!

At det er behov for det, skal gudene vite. Men hvor alvorlig skal en ta slike formuleringer når Fylkestinget i Nord-Trøndelag ikke engang makter å etterleve denne intensjonen innenfor sin egen region? Hvor ble det av involveringen og demokratiet her? Det er bare tomme ord, formulert av politikere som ikke har som sitt fremste mål å tjene innbyggerne, men først og fremst å tjene seg sjøl.

Og hva skal en si om oppgjøret om fylkeskommunens største aktivum - Nord-Trøndelag elektrisitetsverk. Den har endt opp i en ren massakre, der de største "rovdyra" (les kommunene) får forsyne seg først, mens det - som vanlig - blir bare slintrer igjen til de små. For å bevare en rest av verdighet synes jeg fylkestingspolitikerne burde enes om å beholde NTE i fylkeskommunal eie, enten fylkeskommunen heter Nord-Trøndelag eller Trøndelag!

Dag Hallvard Ystgaard

Trøndelag/NTE-debatten intet vakkert skue

Innlegg i Trønder-Avisa 25/1 og i Adresseavisen 28/1 - 2016

Den pågående debatten om sammenslåing av Trøndelag og deling av NTE viser med tydelighet hva politikk dessverre altfor ofte handler  om; grådighet og maktmisbruk!

Jeg anser meg for å være en vanlig oppdatert gjennomsnitts nord-trønder. Som de fleste nord-trøndere er jeg komfortabel med å bli kalt trønder, og ser ingen stor prinsipiell forskjell på en nord-trønder og en sør-trønder. Jeg er også stolt over å kunne kalle Trondheim for min, eller trøndernes, "hovedstad". Slik sett har jeg, og jeg tror i likhet med de fleste nord-trøndere, ikke noen store motforestillinger mot at Trøndelag blir samla til "ett rike".

Men så langt har jeg ikke registrert ett eneste virkelig holdbart argument for å gjøre det, annet enn retoriske krumspring. Jeg har heller ikke registrert at fylkessammenslåing var et tema under den siste valgkampen, annet enn som en visjon. Og en visjon har for meg en atskillig lengre tidshorisont enn et halvt år! At et flertall i Fylkestinget nå ser ut til å ville presse gjennom et vedtak om sammenslåing står for meg som et politisk overgrep.

Det bringer tankene i retning av et par tidligere "hendelser", der folket i det minste fikk anledning til å uttale seg før det var for seint. Da som nå blir representanter for makta brakt på banen for "å smøre" prosessen i en bestemt retning. Ja, det var det ordet - smøre - som ble brukt,  i følge avisreferatene, om minister Sanners tilbud til nord-trønderne nylig. I mitt vokabular er smøring det samme som korrupsjon, og det rammer særlig den som tar imot tilbudet!

Samtidig som Nord-Trøndelag nærmer seg dødsdommen, ser vi at gribbene allerede samler seg for å sikre seg byttet. Eller rettere sagt utbyttet. For hva annet kan en kalle det når de fire mest folkerike kommunene i fylket  har slått seg sammen for å sikre seg rettighetene til NTE. Unner de virkelig ikke de 19 andre kommunene å få sin del av byttet - unnskyld utbyttet?

Snakket om å fordele eierrettighetene, og eventuelt utbytte, i NTE etter antall innbyggere, fordi de liksom har bidratt til inntekter og overskudd, er jo bare tåkeprat! Strømprodusenten NTE selger sin kraft til den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool, mens strømleverandøren NTE, i likhet med alle de andre rundt 50 strømleverandørene i Norge, kjøper krafta tilbake fra Nord Pool og selger den videre til forbrukerne.

Det er altså ikke slik at det er nord-trøndere som kjøper strømmen NTE produserer. De kan like gjerne være bergensere eller rogalendinger. Eller tyskere for den slags skyld. Folketallet i kommunen har med andre ord ingen innvirkning på strømsalget. Når det gjelder nettleia blir det naturligvis en annen sak. Der har NTE som kjent monopol. Uansett kunne en håpe at det ennå er så mye solidaritet og samhold igjen i dette fylket at det er mulig å bli enig om at det må være en for alle - alle for en; hver kommune sin andel. Et eventuelt utbytte bør en likevel være forsiktig med, så blir det heller ikke så mye å krangle om.

Det er med politikken som med den berømte pølsa; du eter den gjerne sjøl om du ikke vet akkurat hva den inneholder. Ja, kanskje ønsker du heller ikke å vite det, nettopp fordi innholdet kan være av tvilsom opprinnelse. I dette tilfellet har "pølsa" sprukket så innholdet tyter ut, og det er ikke noe vakkert syn!

Sammenbrudd i Adressavisen?

"Sist helg knakk kulturavdelingen i Adresseavisen nettkoden..."!? Det står å lese i innledningen til kulturkommentaren i den samme avisa forrige lørdag. Det står noe mer også, men allerede her falt jeg av, sjøl om teksten handlet om sjokknyheter; nyheter som skal få folk til å lese mer, om for eksempel dildoer i rumpa og andre skrekkhistorier.

For det var ikke slik at det var kulturavdelingens lokaler eller avdelingens medarbeidere som knakk sammen, eller nettkoden som gikk i stykker. Da ville det vært god grunn til å lese videre, om da avisa i det hele tatt hadde kommet ut. Uten operative lokaler og velfungerende medarbeidere ville det vært vanskelig. Det skjønner alle. Og særlig dersom nettkoden er knekt i to!

Heldigvis er det grunn til å tro at det ikke var så alvorlig fatt i Adresseavisa denne dagen. Det var vel ikke annet som skjedde enn at kulturavdelingen hadde knekt nettkoden. Med andre ord at de omsider hadde forstått hvordan internettet fungerer. Med litt velvilje forstår jeg det. Men at denne bruken av intransitive verb, både i Adresseavisa og andre steder, ser ut til å bre om seg, synes jeg er trist. For min egen del fører det til at leseropplevelsen får seg en alvorlig knekk, og innimellom til fullt sammenbrudd, slik som i dette tilfellet.

NA med gufs fra fortida

Innlegg i Namdalsavisa 13. november 2013

Namdalsavisa avslører på lederplass mandag at avisa - tross navneendring en gang for lenge sia - ikke har klart å fri seg fra opprinnelsen. Lederen er et kaldt gufs fra EF- og EU-kampen for henholdsvis 40 og 20 år sia og minner stygt om et direktiv fra APs pressekontor. Om NAs redaktør har sugd dette ut av eget bryst er det desto verre - og utrolig skuffende.

Det skulle altså ikke mer til enn at Nei til EU - nei-sidas fremste og eneste talerør - har luftet tanken om å gjennomføre en folkeavstemming om EØS-avtalen, før Ja-pressen - som NA med all tydelighet fortsatt er en del av - begynner å svartmale. Er virkelig NA-redaktøren så redd for demokratiske prosesser at han straks må karakterisere forslaget som; dårlig, urealistisk, skadelig, lite gjennomtenkt og egnet til å svekke Norges omdømme (sitat fra lederen)? Og er det virkelig nødvendig å ta fram krigsterminologien og karakterisere de som vil ha en revurdering av EØS-avtalen som ”aktivister” som vil ”torpedere” EØS-avtalen? 

For en som tror på en fri og uavhengig presse, og en presse som talerør for folket - i dette tilfellet folket i Namdalen - hadde jeg ærlig talt ikke ventet dette av dagens NA. Men her må jeg tydeligvis foreta en revurdering. Som NA-redaktøren er klar over er et stort flertall av hans lesere - i likhet med i landet for øvrig - imot norsk medlemskap i EU. Riktignok er det ikke like mange som er imot EØS-avtalen. Likevel er det mange som ønsker en diskusjon om EØS-avtalen velkommen, også i Namdalen.

Men det gjør altså ikke NA-redaktøren. Hva er det egentlig han og hans likesinnede er redd for? Er de redd det skal komme fram gode argumenter for en annen tilnærming til EU og Europa enn en EØS-avtale - en tilnærming som kanskje til og med vil være til fordel for både Norge og Europa? Tror de at EU- og EØS-motstanderne er idioter (i følge definisjonen en person som ikke forstår seg på politikk), eller enda verre; landsvikere, som ikke vil sitt eget lands beste?

Dette er spørsmål jeg stadig undrer meg over. Jeg tror ikke jeg noen gang vil få svar, men nå vet jeg i alle fall hvor jeg har NA.