Stas med fly?

(Leserinnlegg i Namdalsavisa)

Blant de mange ting jeg ikke forstår her i verden er dette; hvorfor er det sånn stas at flytrafikken øker?

Ok; jeg forstår at det kan være stas å fly. Særlig de første gangene. Men du blir fort lei av venting på flyplasser, kansellerte fly, trange flyseter og av å bli herset med i sikkerhetskontrollen. Likevel er det av og til ”kjekt” å fly. Mange gjør det. Og ja, jeg må innrømme at også jeg innimellom ”har syndet”.

Denne uka kunne NA - nok en gang - presentere fornøyde lufthavnsjefer ved flyplassene i Namsos og Rørvik som gledet seg over økt trafikk på ”sine” flyplasser. I fjor reiste 27.418 passasjerer til og fra Rørvik og 25.684 til og fra Namsos, får vi vite. Trafikkveksten til og fra Namsos i august var på over 25 prosent! Nå håper lufthavnssjefen i Namsos å passere 30.000 reisende i løpet av året, samtidig som han ønsker seg flere flyavganger! 

Jeg skjønner at det kan være en viss tilfredsstillelse i å se at det en er satt til å administrere blir verdsatt og brukt og tilsynelatende dekker et behov. Og økt trafikk er utvilsomt et godt mål for økt omsetning, som man ellers tilstreber i næringslivet.

Men å drive flyplass er ikke det samme som å produsere lefse eller ”to-tomm fir”. Det er et samfunnsoppdrag som ikke nødvendigvis skal måles i kroner eller hoder. Derfor skulle jeg ønske at flyplassjefene - og sjølsagt også passasjerene - kunne tenke litt mer på hva økt flytrafikk i virkeligheten betyr; nemlig økt belastning på miljøet og en raskere veg mot bunnen av den siste tomme oljebrønnen - kanskje et sted under Nordpolen?

Heldigvis er det bare to til tre prosent av hele verdens befolkning som bruker fly. En kan lure på hvordan de resterende 97 - 98 prosentene klarer seg, men de er tydeligvis ikke nordmenn. Hver nordmann derimot, flyr gjennomsnittlig mellom to og tre turer i året. Det er vanvittig mye mer enn i land vi ellers sammenligner oss med. I Australia, Skottland og Irland flyr hver innbygger bare en gang hvert tiende år. Bare litt mer i Danmark og Tyskland. Over 48 millioner passasjerer reiste til og fra norske lufthavner i 2011.

Årsaken til at vi flyr så mye mer en andre kan sikkert forklares med geografi og klima og mange andre ting. Men det rette svaret er nok at vi har så ufattelig mye penger at vi kan fly så mye vi vil. Særlig hvis vi kan få firmaet til å betale. Da blir det jo til og med gratis! Men det er ikke gratis for miljøet! Og vi vet jo alle at det går ”ad undas” med CO2-utslippene!

Så, derfor kjære lufthavnsjefer i Namsos og Rørvik og alle andres steder; Neste gang dere blir konfrontert med tall som viser stigende trafikk - sannsynligvis allerede i begynnelsen av oktober - så skal dere ikke svare; - Dette er gledelig, dette er fantastisk! Nå håper vi dette fortsetter slik at vi kan bygge ut flyplassen og få flere ruter!

Nei, deres svar skal være; - Dette var ikke noe særlig. Nå oppfordrer vi de reisende til å tenke seg godt om før de bestiller neste tur; Er nå denne turen egentlig nødvendig? Kan dere ikke bruke pengene til noe mer fornuftig? Så slipper vi kanskje å utvide rutetilbudet og bygge ut flyplassen!

Eller noe i den dur…

Gro og Anja er sant?

(Leserinnlegg i Namdalsavisa)

Gro Hammerseng venter barn med kjæresten Anja Edin! Denne sensasjonelle opplysningen kom fram i en artikkel i Dagbladet nylig. Ikke rart det ble stort oppslag over fire sider!

Men sensasjonen - den oppsiktsvekkende nyheten om at en kvinne er blitt befruktet av en kvinne, slik en må oppfatte det - ble totalt oversett. I stedet ble det en fire siders fortelling om en kvinne som skal føde et barn. Med andre ord; lite nytt under solen.

Da kan en lure; fikk journalisten sparken for å ha gått glipp av poenget? Jeg mener; noen ganger blir vi journalister så opphengt i vinklingen og ”storyen” at vi går glipp av viktig informasjon.

Neppe! Hele poenget med å lage en artikkel om Gro Hammersengs graviditet, og å ”stå fram” som gravid (til tross for eget utsagn om at hun ikke ønsker publisitet), var vel det faktum at hun har en kvinnelig partner. Men derfra til å påstå at Hammerseng ”venter barn med Anja Edin” er et drøyt stykke. Det er bare ikke mulig!

Jeg skjønner at Hammerseng ønsker seg barn. Jeg skjønner også at hun ønsker å dele nyheten om det nært forestående med andre (så vidt jeg vet har det allerede skjedd - gratulerer!). Jeg skjønner til og med at hun kan ønske at det er mulig å få barn med sin kjæreste, sjøl om denne altså er en kvinne.

For meg er det totalt uinteressant om partneren er en mann eller en kvinne, men jeg synes virkelighetsbeskrivelsen blir vel fjern når et så anerkjent faktum som at det (enn så lenge?) må både en mann og en kvinne til for å lage et barn, blir forsøkt underslått. Og er det helt uproblematisk at et barn - tilsynelatende - blir satt til verden uten en tilstedeværende (og kjent) far?

Kanskje er min uro ubegrunnet. Kanskje er det bare slik at dagligdagse og uinteressante historier om kjente personer - som kanskje til og med er verdensmester - selger godt! Så godt at det ikke er verd å bry leseren med etiske problemstillinger som; hvem er vi og hvor kommer vi fra?

Jeg håper, men jeg er usikker. Veldig usikker!

Farten må ned!

Forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt Rune Elvik (bildet) slår fast at redusert fart er et effektivt og billig alternativ som på kort tid kan redusere antall dødsulykker på norske veger drastisk. Hvis man i tillegg gjennomfører mer effektive fartskontroller kan antall drepte reduseres med 130 i året, med andre ord en halvering i forhold til dagens nivå, mener han.

I et intervju med Dagsnytt 18 foreslår han blant annet at fartsgrensene senkes til henholdsvis 30, 50 og 70 km i timen på veger med syklister og fotgjengere, i tettbygd strøk og på veger uten midtdelere. Alle tekniske tiltak som er under planlegging eller som kan tenkes å gjennomføres i de nærmeste åra vil bare føre til en mindre nedgang i antall ulykker, mener Elvik som har ikke mindre enn tre doktorgrader innenfor emnet trafikksikkerhet.

Elvik har beregnet et tapt menneskliv til å koste samfunnet hele 30 millioner kroner. Likevel innrømmer han at hans forslag ikke er såkalt samfunnsøkonomisk lønnsomme, men ber politikerne bestemme seg om det er samfunnsøkonomiske betraktninger eller den såkalte nullvisjonen som skal gjelde. Disse målene er ikke forenlig, mener Elvik.

Se innslaget i Dagsnytt 18 her (Ca 25 min. ut)
Til TØI sine hjemmesider

Må vi være så mange?

Verdens befolkningsvekst må senkes dramatisk, i følge en fersk FN-rapport. Hver dag fødes 200.000 barn, i løpet av året kommer vi til å være 7 milliarder mennesker på kloden og i 2100 kan vi være så mange som 14 milliarder!

 

- Jeg er er pessimistisk og dypt bekymret for jordas framtid og for dyrene og menneskene som bor der. Alle disse menneskene kommer til å gå ut over jorda og andre dyrearter på en grenseløst, destruktiv, egoistisk og kvalmende måte, sier professor Harald Kryvi ved Universitet i Bergen til NRK P2. Han blir deprimert av å høre på økonomenes tallmagi om hva verden kan tåle og anslår ca 1/2 milliard mennesker for å være passende som en bærekraftig befolkning på jorda. Også i Norge er vi allerede for mange, mener Kryvi.

Kunne ikke vært mer enig. Hvorfor må det være så mange mennesker? I verden, i Norge - på Vikna? Både mennesker, dyr og natur ville hatt det mye bedre om vi ikke hadde vært så mange. Hver for oss ville vi kanskje til og med vært lykkeligere. Problemet er at virkemidlene ikke er så opplagte og at verdens politikere ikke tør ta de i bruk (kanskje bortsett fra i Kina?). For i politikken som i økonomien er det kjøttvekta (les antall velgere og konsumenter) som betyr noe.

Hør innslag på NRK P2 her
Så mange mennesker er vi nå!

Unnskyld!

Innlegg i NA 3. mai 2010

Politikere og næringslivsledere fornekter seg ikke. Etter at 40 år med forhandlinger om grensen i Barentshavet har fått en lykkelig slutt, er den eneste tanken de har i hodet; Når kan vi begynne å hente ut oljen. Det jeg lurer på er; Hvor kortsynt går det an å bli? Er det ingen av disse personene som har barnebarn? Hvilken rett har vi til å frarøve kommende generasjoner muligheten til å bruke olje og gass for å gjøre sin hverdag lettere?

Jeg har lest et sted at halvparten av verdens oljeforekomster er forbrukt i løpet av de siste 100 år og at det med dagens tempo vil ta 35 år å bruke opp den andre halvparten. Samtidig vet vi at det har tatt jorda flere hundre millioner år å lage den samme oljen og gassen og at det sannsynligvis vil ta minst like lang tid å lage nye forsyninger, om det i det hele tatt vil skje.

Det er ingen gitt å si hvor lenge menneskene får være på jorda. Noen millioner år til bør være realistisk. Uansett må vi kunne legge forholdene til rette for at de som kommer etter oss får like gode muligheter som oss til å ha et godt liv. Men så klarer vi altså ikke å tenke så langt fram som til våre egne barnebarn. Sjøl med optimistiske prognoser vil det være lite olje igjen når de nærmer seg ”middagshøyden”.

Derfor føler jeg et sterkt behov for å si; Tiril, Thoryus, Hallvard, Thilde og Oline: Unnskyld! Unnskyld for at jeg ikke lot det være igjen en skvett til dere også, slik at dere kunne bruke den i bilen, på mopeden og i båten! Unnskyld for at jeg ikke evnet å bidra til å stoppe galskapen! Unnskyld for at jeg var for svak!

Farfar

Trafikksikkerhet - et spørsmål om politisk vilje (Innlegg i NA før valget i 2009)

Vi vet det alle sammen. Det skjer om igjen og om igjen. Av og til kommer det nært - noen ganger veldig nært. Som i Grong i Nord-Trøndelag nylig. For de aller nærmeste er det en tragedie som de må bære med seg resten av livet. Vi andre blir berørt, men priser oss lykkelig over at ikke noen av våre kjente og kjære var innblandet. Ikke denne gangen heller.

Innerst inne vet du at neste gang kan det være annerledes - og du får vondt i magen, eller i brystet. Men du tenker; trafikkulykker rammer tilfeldig. En råkjører, en løpsk tilhenger eller en møtende bil i feil kjørefelt kan du ikke gardere deg mot. Eller kan du det?

Nei, ikke du alene, men samfunnet. Det vil si; vår felles vilje, som vi har satt politikerne til å sette ut i livet for oss. Det er i alle fall det de i disse tider vil ha oss til å tro. Derfor; hvorfor er det ingen som tar til orde for å gjøre noe med det som i beste fall må sies å være en stygg ripe i vårt bilde av velferdssamfunnet?

Svaret er enkelt: Det mangler politisk vilje. Sagt på en litt mer brutal måte; Politikerne (og vi?) er villig til å se mellom fingrene med at 250 blir drept, 1000 hardt skadd og flere tusen lettere skadd i trafikken hvert år. For løsningene er der, i første rekke i form av redusert fart, sikrere veger, strengere krav til kjøretøy og kraftige reaksjoner mot overtredelser. Ikke alt kan skje like raskt og mye koster penger, men mye er gratis og kan gjennomføres ”over natta”.

Men jeg ser for meg reaksjonene. For eksempel dersom noen skulle foreslå å sette ned fartsgrensa til 60 km i timen på alle veger uten gang og sykkelsti, eller på veger uten midtrabatt, i påvente av at disse tiltakene kanskje en gang blir gjennomført; Det ville stige et ramaskrik fra landsende til landsende - i alle fall tilsynelatende, det vil si i mediene. Klart politikerne skygger unna.

Til politikernes forsvar kan sies at de mangler ryggdekning fra oss velgere til å gjøre noe som virkelig monner. Men ryggdekning kan de ikke få før noen tar problemet på alvor og ”lager en plan”. Først da vil vi kunne se om det virkelig er vilje til å gjøre noe som monner for å få bukt med de daglige tragediene på våre veger. I mellomtida må vi krysse fingrene, svelge angsten og håpe på det beste når vi eller noen av våre kjære skal ut på landevegen. De fleste av oss har ikke noe valg - sjøl ikke i et valgår.

Jeg - en nordmann?

Språkrådet har fått pepper fordi det forsøker å definere hvem som kan kalle seg nordmann. Svaret var tydeligvis ikke politisk korrekt, og nå har formann Lomheim måttet "legge seg flat". Som om det endrer folks oppfatning av hva/hvem en nordmann er?


Jeg synes det er trist at Språkrådet og Lomheim på denne måten blir tvunget til å definere et begrep til å være mer i samsvar med takt og tone enn det i virkeligheten er. Som Lomheim alltid er nøye med å presisere, og som han gjorde også i dette tilfellet, er det ikke opp til noen (inkludert eksperter og professorer) å bestemme den presise betydningen av et ord. Det er det brukerne som avgjør.

 

Når det gjelder ordet nordmann så er jeg temmelig sikker på at de fleste nordmenn (unnskyld uttrykket) ville definere ordets betydning og innhold omtrent slik Språkrådet og Lomheim først gjorde; nemlig at en nordmann er en person som er født og oppvokst i Norge. Da hjelper det lite at noen eksperter vil ha en annen og mer politisk korrekt definisjon av ordet. Det vil i beste fall føre til forvirring.

 
Et a propos: Jeg har bodd i Vikna i over 25 år, men er ikke viknaværing. Jeg er nemlig født og oppvokst et annet sted i fylket (dvs. Nord-Trøndelag). Fra autoritativt hold (det vil si eldre viknaværinger) har jeg fått høre at mine etterkommere ikke kan rekne seg for riktige viknaværinger før det har gått tre generasjoner!

For min egen del er det med andre ord utelukket noen gang å bli en viknaværing. Og jeg føler meg heller ikke som en. Jeg klarer meg lenge med å være nordmann. Eller kanskje er jeg bare en innfødt?

 

Dag Hallvard Ystgaard

Språkbruker og språkinteressert